Eu kommisjonen - januar 2008:

- José Manuel Durão Barroso (Portugal)
- Margot Wallström (Sverige)
- Günter Verheugen (Tyskland)
- Jacques Barrot (Frankrike)
- Siim Kallas
(Estland)
- Franco Frattini
(Italia)
- Viviane Reding (Luxembourg)
- Stavros Dimas (Hellas)
- Joaquín Almunia (Spania)
- Danuta Hübner (Polen)
- Joe Borg
(Malta)
- Dalia Grybauskaité (Litauen)
- Janez Potočnik (Slovenia)
- Jan Figel
(Slovakia)
- Marcos Kyprianou (Kypros)
- Olli Rehn (Finland)
- Louis Michel (Belgia)
- László Kovács (Ungarn)
- Neelie Kroes (Nederland)
- Mariann Fischer Boel (Danmark)
- Benita Ferrero-Waldner (Østerrike)
- Charlie McCreevy (Irland)
- Vladimír Špidla (Tsjekkia)
- Peter Mandelson (Storbritannia)
- Andris Piebalgs (Latvia)
- Meglena Kuneva (Bulgaria)
- Leonard Orban (Romania)

 
 

EUs charter for fundamentale rettigheter

Artikkel

Institusjoner - 30-11-2007 - 10:18

Under onsdags samling i Brussel diskuterte MEP'er EUs charter for fundamentale rettigheter, som inngår i den nye reformtraktaten. Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero presenterte sin visjonen for EUs framtidige utvikling. Endelig var stramning av reglene for handel med våpen og moderniseringen av Tv-direktivet på dagsordenen.

Spanias statsminister Zapatero

Debatten med Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero var ledd i en rekke av debatter med stat- og regjeringssjefer fra EUs medlemsland. Målsettingen med debattene er å diskutere framtidsperspektivene for EUs utvikling.

Zapatero kom under sin talen flere ganger inn på sin store takknemligheten over den rollen som EU har spilt for Spanias utvikling, og han oppfordret til at sjenerøsitet og solidaritet stadig forble noen av EUs grunnleggende verdier. Han understreket viktigheten av den sørlige dimensjonen i EUs naboskapspolitikk og oppfordret europeerne til å være ambisiøse angående EUs framtid: "Europa skal være en referanse for vekst og velferd", sa han og fortsatte: "La oss være ambisiøse. Erfaringen har vist, at når vi er det, så går det godt."

Han kom også inn på EUs rolle som global aktør, som i de senere årene har tatt inn en større og større plass på den europeiske dagsordenen: "Vi er globale partnere, fordi vi ikke bare er et prosjekt for europeere", sa Zapatero. "Vi suksess er i lang utstrekning målt i forhold til hva vi er for andre - den vekten vi stemmen har i verdenen. Framtiden har mer enn noensinne bruk for Europa", sa han og mente at den nye traktaten vil komme med effektive instrument til den felles utenriksspolitikken.

Les pressetjenestens referat av debatten via linken nedenfor.

Våpen

MEP'er debatterte en rekke forslag om stramninger av våpenloven, herunder kjøp og salg av våpen over internett.

Det foreslå direktivet, som skal erstatte regler fra 1991, vil gjøre det vanskeligere å kjøpe og selge våpen i EU, og det kommer krav om at opplysninger om framstillingen av skytevåpen skal oppbevares i lengre tid.

Betenkningen, som ble diskutert i parlamentssalen onsdag, er utarbeidet av Gisela Kallenbach (Gruppen De grønne/Den Europeisk Fri Allianse, Tyskland) og var et resultat av lange forhandlinger med Rådet. Hun framhevet under debatten viktigheten av å finne en avbalansert modell, som også tok hensyn til særlige grupper: "Vi har forsøkt å finne en balanse mellom borgenes sikkerhetsinteresser og de legitime kravene fra jegere og sportsutøvere."

MEP'er, vedtok torsdag med stort flertall strammere regler for kontroll med skytevåpen.

Oppdatering av Tv-direktivet

Nye bestemmelser for reklameinnslag og produktplassering i tv-sendinger var også på dagsordenen i løpet av onsdags samling. Ruth Hieronymi (tysk MEP fra Gruppen Det Europeisk Folkeparti (kristelige demokrater) og Europæiske Demokrater) er talsperson på en betenkning om revisjonen av direktivet "Fjernsyn uden grænser". Formålet er å tilpasse reglene for reklamepauser på TV samt vedta rammevilkår for bruken av produktplassering.

De nye reglene innbefatter blant annet at reklamer ikke må fylle mer enn 12 minutter per time. Det vil bli stemt om betenkningen torsdag.


  Relaterte linker til EUs charter for fundamentale rettigheter:

 

 
 
Søk artikler

Viktige år i Eu`s historie:

1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".

1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa

1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.

1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap

1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon

1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet

1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.

1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)

1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.

2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.