| Hjem |
   |
|||||
Et aldrende Europa truer |
||
ArtikkelInstitusjoner - 07-11-2007 - 19:28Et gammelt ordspråk sier: "Man blir ikke yngre med årene". Intet kunne være mer sant, når man ser nærere på den demografiske utviklingen i Europa. Andelen av eldre vil i de kommende tiårene stige drastisk. Europaparlamentet har gjennom de siste årene satt fokus på denne problemstillingen, og for tiden arbeider Parlamentets Udvalg for Sysselsetting og Sociale Anliggender på en betenkning om de demografiske utfordringene, som EU går i møte. Farvel til babyboomen En europeisk kvinne får i gjennomsnitt bare omkring halvannen barn, hvilket ikke er nok til å opprettholde det nåværende folketallet. Med andre ord, det dør det flere europeere, enn det blir født! Det betyr at det europeiske folketallet vil falle over de kommende årene. Det er dessuten en kjensgjerning at andelen av eldre og pensjonister vil stige kraftigt over de neste tiårene. Babyboom-generasjonen fra annen verdenskrig er så smått ved å nå pensjonsalderen. Dette i sammenfall med den lave fødselsraten gjennom de siste 50 årene bevirker, at når de som er født i 1940, skal pensjoneres er det forholdsvis få i den arbeidsdyktige alderen til å forsøke dem - og med de lave fødselsratene, som vi har i dag, er det et problem, som vil vokse attpåtil de kommende tiårene. EU-kommissær Vladimir Spidla advarte tilbake i 2006: "I dag er det fire folk i den arbeidsdyktige alderen for hver for person som er over 65 år. I 2050 vil det derimot bare være to arbeidere for hver pensjonist." Det aldrende Europa kan true den økonomiske utviklingen Mens gjennomsnittsalderen i Europa i dag er 39 år, ventes den i 2050 å stige til omkring 49 år. Til den tiden vil mer enn hver tiende europeer være 80 år eller eldre. Til og med vil gjennomsnittlevetiden stige med omkring seks år. Den aldrende europeiske befolkningen vil til den tiden sette langt større krav til blant annet hjemmepleien og sykehussektoren, enn det er tilfellet i dag. Flere eksperter peker på at den demografiske utviklingen vil kunne true balansen i den europeiske økonomien og føre til et markant fall i den økonomiske veksten. Den synkende veksten vil etter all sannsynlighet stå i kontrast til veksten i de utviklingslandene som i disse årene opplever en befolkningsvekst. Hva gjør Europaparlamentet ved det? Europaparlamentet har gjennom den siste tiden arbeidet med flere betenkninger, som setter fokus på problemet med Europas aldrende befolkning. I øyeblikket arbeider Parlamentets Udvalg for Sysselsetting og Sociale Anliggender på en betenkning om emnet. I september vedtok Udvalget om Borgernes Rettigheter og Rettslige og Indre Anliggender en betenkning om en ny strategi for lovlig immigrasjon, og siste år rygget Parlamentet opp om et utspill om solidaritet mellom generasjonene i Europa. I de neste seks ukene vil vi sette fokus på Europaparlamentets initiativ på det demografiske området. |
||
|
||
1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".
1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa
1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.
1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap
1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon
1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet
1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.
1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)
1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.
2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.