Eu kommisjonen - januar 2008:

- José Manuel Durão Barroso (Portugal)
- Margot Wallström (Sverige)
- Günter Verheugen (Tyskland)
- Jacques Barrot (Frankrike)
- Siim Kallas
(Estland)
- Franco Frattini
(Italia)
- Viviane Reding (Luxembourg)
- Stavros Dimas (Hellas)
- Joaquín Almunia (Spania)
- Danuta Hübner (Polen)
- Joe Borg
(Malta)
- Dalia Grybauskaité (Litauen)
- Janez Potočnik (Slovenia)
- Jan Figel
(Slovakia)
- Marcos Kyprianou (Kypros)
- Olli Rehn (Finland)
- Louis Michel (Belgia)
- László Kovács (Ungarn)
- Neelie Kroes (Nederland)
- Mariann Fischer Boel (Danmark)
- Benita Ferrero-Waldner (Østerrike)
- Charlie McCreevy (Irland)
- Vladimír Špidla (Tsjekkia)
- Peter Mandelson (Storbritannia)
- Andris Piebalgs (Latvia)
- Meglena Kuneva (Bulgaria)
- Leonard Orban (Romania)

 
 

Den italienske byen Bologna

Artikkel

Institusjoner - 06-11-2007 - 12:00

Neste stopp på vi europeiske rundturen er den italienske byen Bologna. Byen har en nesten 3000 år lang historie og er kjent som en av Italias mer kulturelle byer. Bologna, som huser Europas eldste universitet fra 1088, var i middelalderen et viktig sentrum for Europas akademiske elite. Blant de kjendisene som studerte på universitetet var blant andre Dante, Petrarch, Erasmus af Rotterdam og Copernicus.

Bologna-prosessen

Bologna-prosessen er betegnelsen for et samarbeid, som de europeiske undervisningsministrene innledet i 1999. Målet er, at Europa utvikler et felles område for videregående udannelse i 2010, hvor de studentene frit kan bevege seg over grensene. En annen vesentlig målsetting er å gjøre de europeiske utdannelsene attraktive for studenter fra andre verdensdeler.

Med Bologna-prosessen vil de høyere utdannelsessystemene i de europeiske landene bli organisert på en slik måte, at det er lettere for den enkelte studenten å flytte fra det ene landet til det annen. Dette er i tråd med Lisboa-strategien, som sikter mot å gjøre EU til den mer konkurransedyktige økonomien i verdenen på grunnlag av svidensbaseret økonomi.

Blant de viktigste målsettingene for EUs undervisningssministrer er blant annet følgende:

* Utvikling av lettleselig og sammenlignbare utdannelser og utdannelsesbevis
* Utvikling av et merittsystem basert på ECTS som fremmer studenter-mobiliteten
* Fjerning av mobilitetshindringer for såvel studenter som lærere
* Samarbeid om utvikling av kvalitetssikring
* Styrkelse av de europeiske høyere utdannelsenes tiltrekningskraft og
konkurranseevne
* Styrkelse av den europeiske dimensjonen i utdannelsene

Den neste konferansen mellom EUs undervisningsministrer om Bologna-prosessen finner sted den 28. og 29. april 2009 på universitetene i Leuven og Louvain-la-Neuve i Belgia.

Europaparlamentet støtter prosessen

Europa-Parlamentets Udvalg om Kultur og Utdannelse organiserte 4. oktober en offentlig høring, hvor resultatene av Bologna prosess ble diskutert. Blant emnene på dagsordenen var større mobilitet blant studenter og undervisere.

Under Parlamentets siste samling i Strasbourg fra den 22-25. oktober var det stor oppbacking til en betenkning av Mario Mantovani (Epp-Ed, Italia). Betenkningen sikter mot å forbedre gjennomsiktigheten mellom de europeiske utdannelsene, fremme studenter-mobiliteten i Europa samt gjøre det lettere å få overført utdannelsesbevis mellom medlemslandene.

Bologna

Bologna har gjennom årene hatt flere kjælenavn blant annet "den kloke", som referer til byens universitet og "den feddet" som referer til byens mange matvarer, med fett pålegg og deilige pasta retter som den tradisjonelle Lasagna. Mange ser Bolonga som Italias "matmekka", og byen har blant annet gitt navn til den berømte Bolognese saus.' Tortellini, tortelloni, tagliatelle, crescentine og mortadella er noen av byens mer berømte spesialiteter.

Byen er konstruert av røde murstener produsert av den fete røde jorden ute på Posletten. Byens fornemmeste kirke er ikke en marmor-kirke, men verdenens største mursstenkirke - San Petronio på Piazza Maggiore.


  Relaterte linker til Den italienske byen Bologna:

 

 
 
Søk artikler

Viktige år i Eu`s historie:

1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".

1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa

1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.

1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap

1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon

1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet

1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.

1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)

1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.

2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.