Eu kommisjonen - januar 2008:

- José Manuel Durão Barroso (Portugal)
- Margot Wallström (Sverige)
- Günter Verheugen (Tyskland)
- Jacques Barrot (Frankrike)
- Siim Kallas
(Estland)
- Franco Frattini
(Italia)
- Viviane Reding (Luxembourg)
- Stavros Dimas (Hellas)
- Joaquín Almunia (Spania)
- Danuta Hübner (Polen)
- Joe Borg
(Malta)
- Dalia Grybauskaité (Litauen)
- Janez Potočnik (Slovenia)
- Jan Figel
(Slovakia)
- Marcos Kyprianou (Kypros)
- Olli Rehn (Finland)
- Louis Michel (Belgia)
- László Kovács (Ungarn)
- Neelie Kroes (Nederland)
- Mariann Fischer Boel (Danmark)
- Benita Ferrero-Waldner (Østerrike)
- Charlie McCreevy (Irland)
- Vladimír Špidla (Tsjekkia)
- Peter Mandelson (Storbritannia)
- Andris Piebalgs (Latvia)
- Meglena Kuneva (Bulgaria)
- Leonard Orban (Romania)

 
 

Mer idrett i folkeskolene

Artikkel

Sport - 15-11-2007

Alle barn i EU skal ha minst 3 idrettstimer om uken. Det anbefaler Europaparlamentet i en betenkning av den tidligere olympiske fektemesteren Pál SCHMITT (Ppe-de, HU), som ble vedtatt tirsdag med 590 stemmer for 56 imot og 21 verken/eller.

Det er nesten 3 millioner sterkt overvektige barn i Europa, og tallet stiger måned for måned. Antallet av overvektige barn i EU er steget med mer enn 400.000 om året gjennom de siste årene. Det bringer det samlet antallet overvektige i Europa opp på omkring 14 millioner mennesker. Nesten hver fjerde europeiske barn har problemer med overvekt, og det er først og fremst manglende fysisk aktivitet, som er skyld i problemet. Flere voksensykdommer som f.eks. hjerteproblemer kan spores tilbake til dårlige vaner i barndommen. I Danmark vurderer man at antallet av overvektige barn er tredoblet de siste 30 årene.

"Den inaktive livsstilen er blitt en alvorlig trussel mot helsen og vi har ikke råd ikke å bruke et så viktig verktøy som idrettsundervisningen for å komme dette problemet til livs", sa talspersonen Pál Schmitt under debatten mandag kveld.

I betenkningen anbefaler Parlamentet å opprioritere idrettsundervisningen i de europeiske folkeskolene. Et studie utført for Parlamentets Kulturudvalg viser at antallet av idrettstimer er falt samtidig med at de europeiske barna blir tykkere og tykkere.

I betenkningen legges det stor vekt på marginaliseringen av idrettsundervisningen i de europeiske folkeskolene. Siden 2002 er den tiden som er blitt avsatt til idrettsundervisning i EU, fallet fra 121 til 109 minutter om uken. Dessuten er idrettsundervisningen ofte for konkurransepreget, og man mister derfor en stor restgruppe av elever, som kunne ha hatt glede av idretten. MEP'er peker også på de manglende sportsfasiliteter, som er et utbredt problem i flere medlemsland.

Dyrk idrett minst tre ganger om uken
Parlamentet oppfordrer medlemslandene til å iverksette informasjonkampanjer, som skal opplyse om viktigheten av skoleidrett. Målsettingen er å få de europeiske folkeskolene til å tilby dem elevene minimum tre idrettstimer om uken. Skolene oppfordres også til å gjøre en større innsats for å integrere f. eks etniske minoriteter og handikappede i idrettsaktivitetene.

Danske talere
Christel SCHALDEMOSE tala under debatten om sport i utdannelse mandag ettermiddag.

"Kommissær Kyprianou sa for mindre enn en måned siden at han vurderte at den største trusselen mot EU-borgernes helse nettopp var fedme. Jeg tror dessverre at han har rett, og derfor er det avgjørende at vi setter fokus på problemet og på, hva vi kan gjøre for å løse det. Vi har en stor forpliktelse overfor vi barna og særlig overfor dem, som av sosiale og familiemessige tomter ikke får grunnlagt gode spise- og sportsvaner hjemmefra. Så fokus på sportens rolle i utdannelse er viktig", sa Christel Schaldemose.

Talssperson: Pál SCHMITT (Ppe-de, HU)

Prosedyre: Den ikke-lovgivningsmessigste prosedyren
Debatt: 12.11.2007
Avstemning: 13.11.2007



  Relaterte linker til Mer idrett i folkeskolene:

 

 
 
Søk artikler

Viktige år i Eu`s historie:

1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".

1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa

1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.

1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap

1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon

1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet

1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.

1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)

1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.

2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.