| Hjem |
   |
|||||
Demografisk underskudd: Hvem er redd for barn? |
||
ArtikkelBarnedødelighet og mangel på matvarer har historisk sett vært de viktigste faktorene for reguleringen av verdenens folketall. Stigende velstand i Europa betydde imidlertid at disse truslene langsomt forsvant. Det til tross, har vi gjennom de siste mange årene opplevd et konstant fall i fødselsratene i Europa.En europeisk kvinne får bare omkring 1,5 barn i gjennomsnitt. For å opprettholde det nåværende folketallet i Europa, bør dette tallet opp på 2,1. Ellers vil den europeiske befolkningen skrumpe inn over de kommende årene. Dessuten er det en kjensgjerning, at andelen av eldre og pensjonister vil stige kraftigt over de neste tiårene, hvilket betyr at det vil bli færre i den arbeidsdyktige alderen til å forsørge pensjonistene. Hvorfor fødes det færre barn enn tidsligere? En undersøkelse fra 2004 utarbeidet av The Robert Bosch Foundation viser at kvinner generell ønsker seg flere barn, enn de har. De typiske begrunnelsene for ikke å få flere barn, er de økonomiske kostnadene samt bekymring for barnets framtid. Dessuten pekes det B. la. på følgende faktorer: * Velutdannede morer skal finne en vanskelig balansegang mellom karriere og barn * Forandringer i kulturelle og individuelle verdier * Færre ekteskap og et stigende antall skilsmisser EU setter fokus på problemet EU har for tiden ikke noen befolkningspolitikk, men det er flere initiativ under oppseiling. Under et EU-toppmøte i Barcelona i 2002 forpliktet medlemslandene seg til å forsøke å bryte ned de barrierene som kvinner møter på det europeiske arbeidsmarkedet. Tilbud om barnepass av 90 % av alle barn mellom 3 og 7 år samt 33 % av alle barn under 3 år, var blant initiativene, som skal hjelpe med å få de europeiske kvinnene til å bite seg fast på arbeidsmarkedet. Europaparlamentet har nylig i to betenkninger satt fokus på problemet med det lave fødselstallet. Françoise Castex (De Europeisk Socialdemokraters Gruppe, Frankrike) er talsperson på en betenkning om de demografiske utfordringene, som Europa står overfor. I betenkningen understrekes nødvendigheten av fødselsfremmende initiativ som ledd i en overordnet demografisk strategi for EU. Skikkelige forhold for kvinner på svangerskapspermisjon, særlig fokus på enslige morer samt etableringen av effektive barselregler for begge foreldre, framheves som noen avgjørende initiativ, som kan bidra til å få fødselstallet opp. Studerende foreldre Marie Panayotopoulos-Cassiotou (Gruppen for Det Europeisk Folkeparti (Kristelige Demokrater) og De Europeisk Demokrater, Hellas) setter i en betenkning fokus på unge morers og fedres mulighet for å studere. I betenkningen anbefalt: * Adgang til enkle lån for unge foreldre, som kombinerer familielivet med utdannelse og kurser * Boligsikring til studenter med barn * Samme adgang for studerende foreldre som for arbeidende foreldre til barnepass Andelen av studerende foreldre er likevel forsætte relativ lav i EU (Irland 11, 3 %, Østerrike 10,8 og Latvia 10,7 %) I øyeblikket arbeider Parlamentets Udvalg for Sysselsetting og Sociale Anliggender på en betenkning om emnet. I september vedtok Udvalget om Borgernes Rettigheter og Rettslige og Indre Anliggender en betenkning om en ny strategi for lovlig immigrasjon, og siste år rygget Parlamentet opp om et utspill om solidaritet mellom generasjonene i Europa. I de neste ukene vil vi sette fokus på Europaparlamentets initiativ på det demografiske området. |
||
|
||
1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".
1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa
1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.
1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap
1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon
1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet
1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.
1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)
1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.
2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.