Eu kommisjonen - januar 2008:

- José Manuel Durão Barroso (Portugal)
- Margot Wallström (Sverige)
- Günter Verheugen (Tyskland)
- Jacques Barrot (Frankrike)
- Siim Kallas
(Estland)
- Franco Frattini
(Italia)
- Viviane Reding (Luxembourg)
- Stavros Dimas (Hellas)
- Joaquín Almunia (Spania)
- Danuta Hübner (Polen)
- Joe Borg
(Malta)
- Dalia Grybauskaité (Litauen)
- Janez Potočnik (Slovenia)
- Jan Figel
(Slovakia)
- Marcos Kyprianou (Kypros)
- Olli Rehn (Finland)
- Louis Michel (Belgia)
- László Kovács (Ungarn)
- Neelie Kroes (Nederland)
- Mariann Fischer Boel (Danmark)
- Benita Ferrero-Waldner (Østerrike)
- Charlie McCreevy (Irland)
- Vladimír Špidla (Tsjekkia)
- Peter Mandelson (Storbritannia)
- Andris Piebalgs (Latvia)
- Meglena Kuneva (Bulgaria)
- Leonard Orban (Romania)

 
 

EUs historie

Artikkel

Kort introduksjon til EUs begynnelse

Grunnstenen til det EU, vi kjenner i dag, ble lagt kort etter 2. Verdenskrig, hvor Europa var en verdensdel i kaos. For å sikre fred, stabilitet og økonomisk vekst fødte tanker om et nært og fast samarbeid mellom de tidligere krigførende landene.

9. mai 1950 presenterte Frankrikes utenriksminister, Robert Schuman, et forslag om det Europeisk Kull og Stålfællesskab. Forslaget sprang ut av et ønske om en felles kontroll med de industriene, som hadde gjort et militært opprustningskappløp mulig før og under krigen. Formålet var via kontroll med de tunge industriene å umuliggjøre krig mellom de deltakende landene.

Det var seks europeiske land, som signerte Traktaten om det Europeisk Kull og Stålfællesskab, og dermed grunnla den samarbeidet vi i dag kjenner som EU.

De seks landene var:
Belgia, Frankrike, Nederland, Italia, Luxembourg og Tyskland.

Traktaten om det Europeisk Kull og Stålfællesskab tro i kraft i 1952 og ble startskuddet til en omfattende europeisk integrasjonsprosess.

Gjennom årene har samarbeidet utviklet seg såvel i dybden som i bredden, hvilket betyr at samarbeidet er blitt stadig mer omfattende (flere politikkområder), og at flere land er kommet med i samarbeidet.

Den første justeringen av det europeiske samarbeidet kom i 1958, da Roma-traktaten tro i kraft. Medlemsskaren, som den gang besto av seks land (Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg), var blitt enige om å arbeide hen imot et felles marked med avskaffelse av indre tollmurer og etablering av en viss beskyttelse mot varer utenfra.

For å nå det opprinnelige målet om et felles marked vedtok EF i 1985 "EF-pakken", som den ble døpt i Danmark. Det offisielle navnet er "Den Europeisk Fællesakt". Formålet med denne traktatendringen var å gjennomføre det indre marked , som det var blitt foreslått av Kommisjonen i 1985. 1. januar 1993 var det indre markedet i det store hel på plass.

I november 1993 tro en ny endring av EU-traktatene i kraft. Denne traktatendring ble omtalt som Maastricht-traktaten og betydde blant annet at EF fikk et nytt navn: Den Europeisk Union eller bare EU.

Før EU nådde så langt, måtte traktaten til folkeavstemning i noen av medlemslandene. I Danmark var Maastricht-traktaten til folkeavstemning to ganger, annen gang supplert av Edinbourgh-avtalen, som innebar de fire danske forbeholdene.

I traktaten fra 1993 ble det likeledes fastslått, at de landene som kunne leve opp til en rekke økonomiske kriterier, ville gå sammen om en ny valuta 1. januar 1999. Den beslutning har foreløpig resultert i at 13 av de 27 EU-landene har avløst dem nasjonale valutaen med euro. Euromynter og sedler kom på gaten 1. januar 2002.

Etter Maastricht-traktaten er det kommet Amsterdamtraktaten fra 1997 og Nice-traktaten fra 2000. Nice-traktaten, som skulle gjøre EU klar til den store utvidelsen i 2004, tro i kraft 1. februar 2003.

Denne femte utvidelsen ble en realitet i desember 2002. Her lyktes det nemlig på toppmøtet i København å ferdiggjøre opptaksforhandlingene med åtte land fra Sentral-og Østeuropa samt Kypros og Malta. Med den avtalen kunne EU 1. mai 2004 utvide sin medlemskretsen fra tidligere 15 land til 25 europeiske land.

De to resterende kandidatslandene, Bulgaria og Romania, kunne avslutte opptakssforhandlingene i desember 2004, hvilket gjorde det mulig, å fullføre den femte utvidelsesrunden med Bulgarias og Romanias opptak i EU 1. januar 2007.

Med Bulgarias og Romanias opptak ble EU utvidet fra de tidlige 25 landene til de nåværende 27 medlemsland.

I dag har EU 27 medlemsland, men da forløperen for EU ble grunnlagt i 1952, var det bare 6 land. Det var Frankrike, Nederland, Belgia, Luxembourg, Vest-Tyskland og Italia. Danmark ble medlem av det daværende EF i 1973 etter en folkeavstemning i 1972. På samme tidspunkt ble også Irland og Storbritannia medlemmer av EF. I 1981 ble Hellas medlem og i 1986 ble også Spania og Portugal tatt opp i EU. Deretter gikk det nesten ti år, før Sverige, Finland og Østerrike ble medlemmer av EU i 1995.

I 2004 skjedde den største utvidelsen av EU noensinne med hele 10 nye medlemsland på en gang. Inntil 2004 hadde EU bare omfattet land fra Vest-Europa. Med den siste nye utvidelsen har EU også fått medlemsland fra Sentral-og Østeuropa: Tsjekkia, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia.

1. januar 2007 ble de to siste kandidatslandene fra den store utvidelsen, Bulgaria og Romania, tatt opp i EU.

Det er flere land, som gjerne vil være medlemmer av EU. Tyrkia, Kroatia og Makedonia har søkt om opptak i EU. Tyrkia og Kroatia startet opptakssforhandlingene med EU i oktober 2005, og Makedonia ble på toppmøtet i desember 2005 anerkjent som kandidatsland. Det er likevel ikke fastsatt en dato for når Makedonia kan starte opptakssforhandlinger.



  Relaterte linker til EUs historie:

 

 
 
Søk artikler

Viktige år i Eu`s historie:

1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".

1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa

1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.

1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap

1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon

1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet

1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.

1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)

1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.

2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.