| Hjem |
   |
|||||
EU-Domstolen |
||
ArtikkelEU-Domstolen - eller bare Domstolen, som den ofte kalles - er den øverst dømmende myndigheten i EU. Den ble opprettet i 1952 og ligger i Luxembourg. Domstolens primære oppgave er å dømme i saker, som vedrører EU-traktaten. Det vil si i de overstatlige sammenhengene hvor EU kan lage regler, som har direkte virkning i medlemslandene.Det er spesielt ved EU-samarbeidet, at det er institusjoner, som kan utstede regler, som direkte forplikter medlemstaterne og denne borgerne. EU har derfor opprettet en domstol, som kan dømme i saker, som vedrører medlemslandenes forpliktelser i henhold til EU-retten. Domstolen skal sikre at EU-retten overholdes, fortolkes og anvendes på samme måte i hele EU, uansett hvilket medlemsland en tvist springer ut fra. Domstolens rolle er å sikre en ensartet tolkning av EU-reglene, og den kan avgjøre saker, hvor medlemslandene, EU-institusjonene, virksomheter og enkeltpersoner er parter. Det finnes flere forskjellige typer av søksmål ved Domstolen. Domstolens oppbygning EU-Domstolen består av 27 dommere, en fra hver medlemsland. De blir utnevnt av medlemslandenes regjeringer for seks år ad gangen. Dommerne skal akkurat som medlemmene av Revisionsretten og kommissærene være uavhengige. Det betyr at den danske dommeren eksempelvis ikke må ta særlig hensyn til danske interesser. Utover de 27 dommerne består Domstolen også av åtte generaladvokater. Generaladvokatens oppgave er generelt å komme med et upartisk og uavhengig forslag til en avgjørelse til dommen. Dommeren er ikke forpliktet til å følge forslaget, men gjør det ofte. Retten i Første Instans Gjennom årene er det blitt flere og flere saker, som Domstolen har skullet ta seg av. For unngå at saksbehandlingene av den tomten ville ta lengre tid, ble Retten i Første Instans opprettet i 1989. Retten i Første Instans tar seg hovedsakelig av personalesaker i EUs institusjoner og konkurransesaker for eksempel mellom virksomheter. |
||
|
||
1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".
1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa
1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.
1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap
1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon
1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet
1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.
1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)
1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.
2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.