| Hjem |
   |
|||||
Europaparlamentets fire farger |
||
ArtikkelInstitusjoner - 04-02-2008 - 11:38I sitt berømte diktet "Vokalerne" ("Voyelles") knytter den franske dikteren Arthur Rimbaud en farge til hver av alfabetets vokaler. MEP'er er likeså dyktige til å benytte seg av farger, men tro nå ikke at Parlamentet har latt seg inspirere av poesiens muse. I dette tilfellet er fargene nemlig en praktisk måte å beskrive arbeidstiden på, slik at hver av de fire fargene svarer til en bestemt parlamentarisk aktivitet. Detaljene i fargelegningen er "utpenslet" herunder. De tolv ukene, som er markert med rødt i kalenderen, er det, hvor de månedlige plenumsmøtene holdes. Under disse samlingene møtes alle MEP'er i salen i Strasbourg. Flere finner det atskillige to-dages møter sted i Brussel. Da det i praksis ikke er noen parlamentarisk aktivitet i august, er det arrangert et ekstra møte i Strasbourg i september. Det er under disse plenumsmøtene, at MEP'er tar de viktigste beslutningene. Generell er det slik, at når avstemningen er gjennomført, har man i lovgivningsmessig forstand nådd den prosedyremessig fasen, hvor Parlamentet har tatt inn sitt synspunktet på et bestemt område (et direktiv, en forordning eller en beslutning). Før innstilling, debatt og avstemning diskuteres alle lovforslag imidlertid først av MEP'er i de stående parlamentariske utvalgene. Disse utvalg gransker og supplerer de forslagene som er stilt inn av Kommisjonen og Rådet, og hvis behovet oppstår, formulerer de et utkast til en betenkning, som blir lagt fram på plenumsmøtet. Formennene for utvalgene koordinerer dem arbeidet på Udvalgsformandskonferencen. Det er 20 stående utvalg og hver enkelt spesialiserer seg i et bestemt område (så som miljøet, det indre markedet, transport og landbruk). De møtes en eller to ganger månedligt i Brussel og fargen, som brukes til å markere disse utvalgsmøtene, er lyserød (rosa). Den blå fargen representerer de ukene som er avsatt til møter i de politiske gruppene. MEP'er er satt sammen i grupper etter dem politiske tilhørigheten og ikke etter nasjonalitet. Selv om MEP'er ikke kan tilhøre mer enn en politisk gruppe, er det også mulig for et medlem ikke å tilhøre noen gruppe. I så fall nevnes man "løsgjenger". Hver måned møtes Parlamentets medlemmer i dem gruppene, hovedsakelig for å diskutere lovforslag, som er - eller vil bli - gjennomgått av utvalgene. Det er der, de politiske aspektene ved hver enkelt lovforslag tar form i overensstemmelse med gruppenes ideologiske standpunkt. Endelig er det de såkalte "turkise ukene". I disse periodene som det er syv av i 2008, konsentrerer MEP'er seg om arbeidet i dem valgkretsene, og det er derfor ingen aktiviteter i selve Europaparlamentet. Til gjengjeld har MEP'er i disse ukene mulighet for å komme i kontakt med dem velgerne eller delta i offisielle delegasjonsbesøk, som har til hensikt å opprettholde samt videreutvikle Parlamentets internasjonale kontakter. |
||
|
||
1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".
1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa
1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.
1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap
1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon
1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet
1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.
1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)
1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.
2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.