| Hjem |
   |
|||||
Onsdag under EP-samlingen |
||
ArtikkelInstitusjoner - 31-01-2008 - 15:07Det var i høy grad utenrikspolitiske emner, som preget onsdags parlamentssamling i Brussel. Først holde EUs høye representant for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Javier Solana tale om situasjonen i Iran og Gaza, hvilket ble fulgt etter av debatt. Deretter diskuterte MEP'er det kontroversielle amerikanske antimissilskjoldet. sent på dagen orienterte Rådet og Kommissionen om resultatene av FNs klimakonferanse på Bali. Iran mangler stadig troverdighet EUs høye representant for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Javier Solana laget ut med å fastslå at Iran er ett av de viktigste emnene på det internasjonale samfunnets dagsorden. Han betegnet Iran som et" ikke - perfekt demokrati". Irans atomprogram var ett av de spørsmålene som ga meget anledning til bekymring. "Hvis de utvikler atomvåpen, vil det være mer skadelig og skape ustabilitet i Midtøsten", sa Solana, og tilføyde "vi ønsket er å fjerne mistanken". Solana savnet stadig en forklaring på hvorfor, Iran har behov for å berike uran. Han understreket at EU ikke hadde noe problem med et sivilt program, men at det var nødvendig å sikre at "iranernes intensjoner er fredelige". For EU-kommissær for utenrikspolitiske anliggender Benita Ferrero-Waldner var Irans atomprogram heller ikke til å komme utenom. Hun understreket at det internasjonale samfunnet står sammen om å støtte FNs Sikkerhetsråd og Det Internasjonale Atomenergiagentur (IAEA) og Javier Solanas innsats. Hun kritiserte dessuten menneskerettighetssituasjonen i Iran. Forutsetningen for etableringen av tettere EU-relasjoner til Iran var, ifølge kommissæren, en merkbar forbedring av menneskerettighetene i landet: "Uten en systematisk forbedring av menneskerettighetene vil forbindelsene til Iran ikke kunne gjenopptas på fornuftig vis", sa hun. Les en mer dyptgående dekning av debatten via linken nedenfor. Gaza stripen: Kan EU spille en rolle som grensevakt? Israel besluttet 19. januar å lukke grensene til Gaza og blokkere for brenselforsyningene, som reaksjon på de fortsatt rakettangrepene fra Gaza inn i Israel. Solana beklaget at menneskerettighetssituasjonen over de siste ukene er blitt kraftigt forverret i Gaza. Han nevnte muligheten for utstasjonering av en EU-misjon med grensevakter til å sikre en fredelig buffersone mellom Israel og Gaza. Det var under debatten stor sympati med den sivile befolkningen i Gaza. Noen MEP'er oppfordret til at man fra EUs side, gjenopptok dialogen med Gaza, som siden 2007 har vært isolert fra det internasjonale samfunnet. Andre minnet derimot om at Hamas stadig figurerer på EUs egen liste over terrororganisasjoner, og at Israel har full rett til å forsvare sitt folket mot angrep. Parlamentet vil vedta et vedtaksforslag om emnet i februar. USAs antimissilskjold Etter redegjørelser fra Rådet og Kommissionen debatterte MEP'er USAs kontroversielle antimissilskjold. Det amerikanske forslaget om anbringelse av radarer og antimissilenheter i Polen og Tsjekkia, har blant annet til formål å beskytte mot eventuelle angrep fra Iran og andre potensielle atommakter. Mens noen av MEP'er argumenterte for at beskyttelsen av europeisk territorium var et europeisk anliggende, og derfor burde håndteres under EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP), mente andre at det burde være opp til de enkelte medlemslandene, herunder Polen og Tsjekkia, å beslutte hvilke midler de ønsket å ta i bruk i sikkerhetspolitisk sammenheng. André emner Fiona Hall (Gruppen Alliancen av Liberale og Demokrater for Europa, Storbritannia) presenterte sin egen-initiativet betenkning om en handlingsplan for energieffektivitet. Kommissionen og Rådde orienterte om resultatet av FNs klimaskonferanse, som fant sted på Bali fra 3.-14. desember 2007, hvilket ble fulgt etter av en parlamentsdebatt. Det forventes at Parlamentet vil vedta et vedtakssforslag om emnet torsdag. |
||
|
||
1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".
1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa
1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.
1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap
1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon
1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet
1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.
1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)
1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.
2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.