| Hjem |
   |
|||||
Brandt, Antall, Adenauer og Politkovskaya hedret av Parlamentet |
||
ArtikkelInstitusjoner - 28-01-2008 - 12:55Tidligere denne måneden besluttet Parlamentets ledelse å navngi en rekke nye parlamentsbygninger etter Willy Brandt, József Antall, Konrad Adenauer og Anna Politkovskaya. Vi presenterer her en kort oversikt over dem livet samt de politiske resultatene, som de oppnådde. De to nye bygningene ved Place de Luxembourg i Brussel vil bli navngitt etter Willy Brandt og Józef Antall, mens passasje-broen, som knytter de to bygningene vil bli kalt opp etter Konrad Adenauer. Parlamentets nye presserom vil bære Anna Politkovskayas navn. Willy Brændt (1913-1992) Som barn var Lurt medlem Kinderfreunde, det var det tyske sosialdemokratiets (SPD) børneorganisasjonen. I 1930 medlte han seg inn i SPDs hovedorganisasjon, og antok han partinavnet Willy Brandt. Etter nazistenes maktovertakelse i Tyskland flyktet Brandt i 1934 til Norge, hvor han ble leder av den norske flyktningesammenslutningen. I perioden 1936-45 var han i eksil i både Spania, Frankrike, Norge og Sverige. I 1945 to han tilbake til Tyskland for å arbeide for Nürnberg-domstolene og som presseeattache for den norske ambassaden. I 1949 ble formann for SPD i Berlin, hvor han bl.a. sammen med Ernst Reuter var med til å organisere luftbroen til Berlin under Berlin-blokaden 1948 . I 1950 ble han Berlins representant i den tysken Bundestag , inntil han i 1957-66 var ordfører i Berlin og medlem av Bundesrat . I hele perioden fra 1964-87 var han formann for SPD, og stilte første gang opp som its kanslerkandidaten i 1965. Han ble visekansler og utenriksminister, inntil han i 1969 ble valgt som tysk kansler. Han ble i 1969 tildelt Nobels Fredspris for sin "Ostpolitik", som hadde til hensikt å skape dialog og forsoning mellom Øst og Vest, særlig mellom Vest-Tyskland og DDR. I 1976 ble han valgt til formann for Socialistisk Internationale og formann for den Uavhengige kommisjon for internasjonale Udviklingsproblemer - ofte nevnt Brandt-kommisjonen. Han tro i 1987 tilbake som formann for SPD til fordel for Hans Jochen Vogel, men bevarte tittelen som æresformann. Han ble valgt til medlem av Europasparlamentet under de første direkte valgene i 1979 hvor han satt fram til 1983. József Antall (1932-1993) József Antall vokste opp i tredver i en ungarsk familie med sterke demokratiske tradisjoner. Han var en av hovedfigurene i kampen for demokrati i forbindelse med gjenforeningen av Europa etter Berlin-murens fall. Han far ble under annen verdensskrig arrestert av Gestapo for å ha reddet hundrevis av polske og jødiske liv under sitt arbeidet som statskommissær for flyktninger. Som ung støttet Antall 1956-revolusjonen i Ungarn, og han var en av nøkkelfigurene i forhandlingene om demokratiske reformer med Ungarns kommunistiske regjering i 1989. I 1990 ble han utpekt til den første demokratiskvalgt statsministeren i Ungarns historie. Det var under han ledelsen, at Ungarn tok de første avgjørende skrittene mot EU-medlemskap. Konrad Adenauer (1876-1967) Adenauer var en av de viktigste personlighetene i etterkrigstidens Europa. Han var med til å stifte Den Kristne Demokratiske Union (CDU) og tok inn formannsrollen i partiet fra 1955-1966. I 1949 valgte inn han i Forbundsdagen, og samme år ble han valgt til forbundskansler og leder av en koalisjonsregjering. Adenauer var forbundskansler inntil 1963. Adenauer må tilskrives æren for den politikken som førte til Vest-Tysklands selvstendighet og likeberettigete stilling blant de øvrige Europæiske land. Han rolle som en av arkitektene bak dannelsen av det nåværende EU samt han innsatsen for forsoningen med nabolandet Frankrike må betegnes som noen av han største politiske resultatene. Han arbeidet fra starten hardt for å få gjenoppbygd tilliten blant tilliten blant Vest-Tysklands naboland, og det lykkes han å få brakt landet ut av den isolasjonen som fulgte i årene etter annen verdensskrig. Anna Politkovskaya (1958-2006 ) Den nå avdøde russiske journalisten, som arbeidet for avisen Novaya Gazeta fra 1999 til 2006, ble berømt for sine kritiske artiklene om menneskerettighetskrenkelser og tortur i Tsjetsjenia og Russland. Hun skrev flere kritiske bøker om de tsjetsjensk krigene og forholdene i Russland etter Putins maktovertakelse. Politkovskaya ble ofte utsatt for trusler, arrestasjoner og andre former for forfølgelse fra myndighetenes side. Hun overlevde B. la. et forsøk på forgiftelse. Hun ble til sist drept 7. oktober 2006 i en heis i det sentrale Moskva. Gjerningsmennene er enda ikke blitt funnet. |
||
|
||
Viktige år i Eu`s historie:
1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".
1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa
1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.
1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap
1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon
1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet
1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.
1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)
1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.
2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.