| Hjem |
   |
|||||
Tirsdag under EP-samlingen |
||
ArtikkelInstitusjoner - 17-01-2008 - 10:142 ukers returrett på forbrukslån. Det er en av de største nyskapelsene i en betenkning om forbrukslån, som Europaparlamentet vedtok tirsdag ettermiddag. Barns rettigheter var også på dagsordenen, hvor MEP'er dro stilling til en ny EU-strategi på området. Dagens gjest var stormuftien, Ahmad Bader Hassoun, som var invitert til Parlamentet for å innlede det europeiske året for interkulturell dialog. EUs lånemarked To tredjedeler av europeerne benytter seg av private banklån til f.eks. å finansiere stereoanlegg, vaskemaskiner, fjernsyn osv.. Men markedet for private lån er stadig overveiende et nasjonalt marked. Derfor avhenger rentegebyrene ofte av, i hvilket land man er bosatt. Parlamentet dro stilling til en rekke forslag, som har til hensikt å stimulere det europeiske lånemarkedet, men samtidig beskytte forbrukerne. Direktivet fokuserer på den informasjonen som er tilgjengelig for forbrukerne, når de signerer låneavtaler med bankene. Det. svinger seg blandet om den endelig pris på et lån, rettigheten til å annullere et lån innenfor en gitt tidsfrist (2 uker) samt muligheten for tidlig tilbakebetaling av et lån uten høye ekstragebyr. Ifølge talsperson Kurt Lechner (Gruppen for Det Europeisk Folkeparti (Kristelige Demokrater) og De Europeisk Demokrater) er det stor forskjell på å kjøpe en vare eller å ta opp et lån: "Den juridiske kompleksiteten er mer større (med et banklån) ... derfor er forbrukernes tillit helt avgjørende innenfor dette området", sa han. Det var blant MEP'er bred enighet om at forbrukerne fortjener mer gjennomsiktighet samt og mulighet for å sammenligne priser på forskjellige lånetyper. Les vi detaljerte pressemeldingen om denne betenkningen her på hjemmesiden. Barns rettigheter Kommissionen presenterte i 2006 rapporten "Towards an EU strategy on the rights of the child", som sikter mot å styrke barns rettigheter både innen og utenfor EU. Tirsdag ettermiddag diskuterte MEP'er en betenkning av Roberta Angelilli (Gruppen for Nationernes Europa, Italia), som drar stilling til Kommissionens utspill. Betenkningen anbefaler blant annet at det tas sterkere midler i bruk for å bekjempe utbredelsen av barneporno på internett. Roberta Angelilli framhevet nødvendigheten av å beskytte barn "i alle aspekter av EUs politikker". Hun beklaget det stigende problemet med børnepornografisk materiale på internett. Ifølge Kommissionen, er antallet av hjemmesider med barneporno blitt femtendoblet over de siste ti årene. Det var under debatten bred enighet om behovet for en bred europeisk strategi på området. Kinga GÃL (Gruppen for Det Europeisk Folkeparti (Kristelige Demokrater, Ungarn) pekte i sin talen på sammenhengen mellom fattigdom og utnyttelsen av barn, mens Inger Segelstrom (De Europeisk Socialdemokraters Gruppe, Sverige) understreket behovet for at barn blir dekket av EUs lovgivning, samt mens medlemsstatene beskytter barn mot human trafficking. Siiri Oviirt (ALDE, Estland) betegnet beskyttelsen av barns rettigheter som "utgangspunktet for morgendagers samfunn." Stormuftien af Syria: Sivilisasjonen skal være uten grenser Formannen for Europaparlamentet, Hans-Gert-Pöttere-ing bød Stormuftien Ahmad Bader Hassoun velkommen med en tale, hvor han understreket behovet for å skape fredelig sameksistens mellom forskjellige kulturer. Besøket inngikk som ledd i Parlamentets år for interkulturell dialog (2008), hvor en lang rekke fremtredende personligheter vil holde taler året igjennom. Stormuftien oppfordret i sin talen til fredelig sameksistens i verdenen. Han framhevet betydningen av den menneskelige sivilisasjonen: "Vi er alle sammen en sivilisasjon - den menneskelige sivilisasjonen. Vi tror ikke på sivilisasjonenes sammenstøt. Det er bare en sivilisasjon, men mange kulturer." Han advarte mot å bruke religion som unnskyldning for krig og konflikt: "Abraham, Moses, Jesus og Muhammed kom alle med en religion ... Jeg har tillit til at vi ikke får en hellig krig. Krig er ikke hellig - bare fred er hellig." Han advarte sluttelig mot å sammenblande politikk og religion. Andre emner på dagsordenen MEP'er vedtok med stort flertall sin førsteshjelpen av et nytt system, som setter opp felles prinsipper for luftshavavgifter. Dessuten stemte Parlamentet for en betenkning, som anbefaler flere penge til forskning i miljøvennlig teknologi innenfor den europeiske bilindustrien. Ifølge betenkningen, er det behov for store endringer innenfor bilsektoren, men det understrekes samtidig, at det skal foretas politiske justeringer for å unngå at EU-reglene fører til tap av arbeidsplasser. |
||
|
||
Viktige år i Eu`s historie:
1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".
1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa
1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.
1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap
1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon
1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet
1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.
1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)
1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.
2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.