Eu kommisjonen - januar 2008:

- José Manuel Durão Barroso (Portugal)
- Margot Wallström (Sverige)
- Günter Verheugen (Tyskland)
- Jacques Barrot (Frankrike)
- Siim Kallas
(Estland)
- Franco Frattini
(Italia)
- Viviane Reding (Luxembourg)
- Stavros Dimas (Hellas)
- Joaquín Almunia (Spania)
- Danuta Hübner (Polen)
- Joe Borg
(Malta)
- Dalia Grybauskaité (Litauen)
- Janez Potočnik (Slovenia)
- Jan Figel
(Slovakia)
- Marcos Kyprianou (Kypros)
- Olli Rehn (Finland)
- Louis Michel (Belgia)
- László Kovács (Ungarn)
- Neelie Kroes (Nederland)
- Mariann Fischer Boel (Danmark)
- Benita Ferrero-Waldner (Østerrike)
- Charlie McCreevy (Irland)
- Vladimír Špidla (Tsjekkia)
- Peter Mandelson (Storbritannia)
- Andris Piebalgs (Latvia)
- Meglena Kuneva (Bulgaria)
- Leonard Orban (Romania)

 
 

Den nye traktaten gir flere rettigheter til EUS befolkning

Artikkel

Institusjoner - 13-12-2007 - 15:10

EUs stat- og regjeringssjefer vil i dag signere den nye reformtraktaten. Europaparlamentets formann, Hans Gert Pöttere ing beskriver traktatt som "en stor suksess for Europaparlamentet og en seier for Den Europeisk Union og alle dens borgerne."

En million underskrifter

Som noe nytt får 1 mill. borgere i EU mulighet for å tvinge EU-kommisjonen til å fremsette et lovforslag ved å skrive under på en erklæring

Valg av kommisjonsformann

Europaparlamentet vil velge formannen for Europa-kommisjonen. På den måten vil valget av kommisjonsformannen avspeile den politiske sammensetningen av Parlamentet. De europeiske velgerne vil slik ha indirekte innflytelse på kommisjonsformannens politiske orientering.

Den felles beslutningsprosedyren: Mer makt til Europaparlamentet

Europaparlamentet får styrket sin lovgivningsmessigste kompetansen i forbindelse med utvidelsen av den felles beslutningsprosedyren. Beslutningsprosedyren likestiller nemlig Europaparlamentet med Rådet i den forstanden at begge institusjoner skal godkjenne et forslag, før det kan bli en realitet. Beslutningssprosedyren gir dessuten Europasparlamentet mulighet for å møtes i direkte forhandlinger med Rådet i et forliksutvalg i tilfelle av uenighet om et forslag.

Chartret for Grundlæggende Rettigheder

Chartret for Grundlæggende Rettigheder er uttrykk for EUs forpliktelse til å overholde menneskerettigheter og de grunnleggende frihetssrettighetene. Chartret ble undertegnet og proklamert i Nice 7. desember 2000, og er delt opp i seks avsnitt om verdighet, friheter, likestilling, solidaritet, borgerrettigheter og rettferdighet i rettssystemet.

Chartret for Grundlæggende Rettigheder blir juridisk bindende i forbindelse med ikrafttredelsen av Reformtraktaten (bortsett fra i Storbritannia og Polen). Chartret ble proklamert onsdag 12. desember i Strasbourg under Europasparlamentets siste samling.


  Relaterte linker til Den nye traktaten gir flere rettigheter til EUS befolkning:

 

 
 
Søk artikler

Viktige år i Eu`s historie:

1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".

1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa

1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.

1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap

1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon

1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet

1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.

1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)

1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.

2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.