Eu kommisjonen - januar 2008:
- José Manuel Durão Barroso (Portugal)
- Margot Wallström (Sverige)
- Günter Verheugen (Tyskland)
- Jacques Barrot (Frankrike)
- Siim Kallas
(Estland)
- Franco Frattini
(Italia)
- Viviane Reding (Luxembourg)
- Stavros Dimas (Hellas)
- Joaquín Almunia (Spania)
- Danuta Hübner (Polen)
- Joe Borg
(Malta)
- Dalia Grybauskaité (Litauen)
- Janez Potočnik (Slovenia)
- Jan Figel
(Slovakia)
- Marcos Kyprianou (Kypros)
- Olli Rehn (Finland)
- Louis Michel (Belgia)
- László Kovács (Ungarn)
- Neelie Kroes (Nederland)
- Mariann Fischer Boel (Danmark)
- Benita Ferrero-Waldner (Østerrike)
- Charlie McCreevy (Irland)
- Vladimír Špidla (Tsjekkia)
- Peter Mandelson (Storbritannia)
- Andris Piebalgs (Latvia)
- Meglena Kuneva (Bulgaria)
- Leonard Orban (Romania)
|
|
|
|
|
Chartret for Grundleggende Rettigheter
|
Artikkel
Onsdag kunne Europaparlamentet ved et høytidelig møte proklamere Chartret for Grundleggende Rettigheter. Det skjedde bare en dag før de 27 regjeringslederne fra EUs medlemsland signerer Reformtraktaten i Lisboa. Dessuten var det blant annet stigende ekstremisme, klimaforandringer og kongelig besøk fra Jordan på dagsordenen.
Chartret for Grundleggende Rettigheter.
Onsdag ble Chartret for Grundleggende Rettigheter signert av av formannen for Europa-Parlamentet-Hans-Gert-Pöttere-ing, formannen for Europa-kommisjonen, José Manuel Barroso og den portugisiske statsministeren, José Socrates, formann for Rådet.
Chartret vil bli juridisk bindende i forbindelse med Reformtraktatens implementering. Hans-Gert-Pöttere-ing åpnet seansen med å holde en tale for å proklamere chartret for grunnleggende rettigheter.
"Chartret beviser at i skapelsen av den Europæiske Union har vi lært noe mer viktig fra Europas historie. Respekt for hver enkelt individs verdighet, og viljen til å sikre frihet, fred demokrati og rettsstaten er stadig de drivende kreftene bak Europas forening."
Den portugisiske statsministeren, José Socrates mente at chartret ville bidra til mer subsidiaritet og demokrati for EUs borgere. Fra det portugisiske formannskapet var statsminister, José Socrates, kommet for å skrive under på Chartret. "I dag proklamerer vi chartret for grunnleggende rettigheter - fra og med i dag vil 12. desember være en fundamental dato i den europeiske historien", sa han.
Etter talerne satte Pöttereing, Socrates og Barroso seg til skrivebordet for å signere Chartret. Seansen ble avsluttet med avspilling av Europa-hymnen (Beethovens 9. symfoni, "Ode an der Freude".)
Debatt om forberedelsene til EU toppmøte
Torsdag vil EUs stat- og regjeringssjefer signere Reformtraktaten i Lisboa. Forut for toppmøtet debatterte MEP'er blant annet skapelsen av nye jobber, Schengenområdet, kampen mot terrorisme og klimakonferansen på Bali.
Et stort flertall av parlamentsmedlemmene rygget opp om Reformtraktaten, som ble betegnet som en "styrkelse av demokratiet i EU". Joseph DAUL (Gruppen for Det Europeisk Folkeparti (Kristelige Demokrater) og De Europeisk Demokrater, Frankrike) kalte underskriftene torsdag på traktaten for et' sigd på vi felles skjebnen'. For Martin SCHULZ (De Europeisk Socialdemokraters Gruppe, Tyskland) sammenlignet skrive under av Chartret i Strasbourg og siden av traktaten i Lisboa med et bryllup - hos en som allerede var blitt giftet flere ganger.
Jordans konge på besøk
Jordans konge Abdullah var torsdag i Strasbourg, hvor han i sin talen til MEP'er understreket at den i sted overstått Annapolis fredskonferanse hadde gitt "nytt håp" om fred i Midtøsten. Han oppfordret EU til å støtte fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina, slik at en "suveren, uavhengig og bæredyktigt palestinsk stat" rask muligt kunne se dagens lys. Kongen understreket dessuten viktigheten av et sterkt handelssamarbeid mellom Europa og Midtøsten, og han oppfordret EU til å hjelpe med å forbedre levestandarden for detb palestinske folk.
Stigende ekstremisme, men EU står fast på sine verdiene
Onsdag ettermiddag debatterte MEP'er den stigende ekstremismen i verdenen (terrorhandlinger, men også rasisme, fremmedhat samt andre former for intoleranse). Stort sett alle talerne var enige om viktigheten av å bekjempe rasisme og intoleranse i alle its formene.
tidsligere på dagen hadde MEP'er vedtatt et vedtakssforslag om kampen mot terrorisme. Europaparlamentet beklaget, at både regjeringer og EU-institusjoner etter terrorangrep har vedtatt lover, som ikke er blitt tilstrekkelig debattert, og som i noen tilfeller har vært med til å krenke menneskerettighetene. MEP'er ønsker mer kontroll med det tverrnasjonale samarbeidet mellom etterretningstjenestene og mener at det i fremtiden skal sikres grundige analyser, før man setter lovgivning i verk.
Avstemninger
Reservedeler til biler
MEP'er støttet et forslag om å liberalisere det europeiske markedet for reservedeler til biler og annen maskineri. Forslaget ventes at lette til laver priser for forbrukerne. (se mer under linken til pressetjenesten)
Vinreform
MEP'er vedtok onsdag en ikke-bindende betenkning om Kommissionens forslag til en ny reform av EUs vinsektor.
MEP'er ønsker blant annet at det stadig skal være mulig å tilsette sukker i vinproduksjonen, og at retten til å plante nye vinstokker ikke skal gis helt fri automatisk. Støtten til å rydde vinmarker skal deles ut over tre år i stedet for over fem år, mener MEP'er. (se mer under linken til pressetjenesten).
|
|
|
| |
Relaterte linker til Chartret for Grundleggende Rettigheter:
|
|
| |
|
|
Viktige år i Eu`s historie:
1946 - Winston Churchill holder sin nå så berømte Zûrich-tale, der han etterlyser "Europas forente stater".
1950 - Den franske utenriksministeren Robert Schuman legger 9. mai frem sin fredsplan for Europa
1951 - De seks første medlemmene, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Luxemburg og Tyskland, undertegner Paristraktaten, og oppretter dermed Kull- og Stålfellesskapet.
1957 - Romatraktatene undertegnes i 1957 av de seks medlemmene. Dermed opprettes det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Euratom, det Europeiske Atomenergifellesskap
1967 - De tre Europeiske Fellesskapene blir slått sammen og får felles Råd og Kommisjon
1979 - De første direkte valgene til Europaparlamentet avholdes. Medlemmene velges i hvert medlemsland, men deler seg inn etter politisk tilhørighet i parlamentet
1992 - Traktaten for den Europeiske Union (Maastricht-traktaten) ble undertegnet i 1992 og EF blir dermed til EU. Denne legger grunnlaget for nye ansvarsområder som utenrikspolitikk og felles valuta.
1993 - Det indre markedet trådte i kraft. Dette betyr at det er fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i unionen. (De fire friheter)
1997 - Amsterdam-traktaten blir undertegnet, og EU får nye målsettinger som bærekraftig utvikling, sysselsetting og likestilling.
2002 - Euroen tas i bruk som felles valuta i 2002 og erstatter de nasjonale valutaene i 12 medlemsland.
|